Forbrukslån

Leter du etter et godt forbrukslån, så er du definitivt ikke alene om det. Stadig flere nordmenn tar opp usikrede lån (som et forbrukslån er), og samlet gjeld for alle nordmenn strekker seg til over 110 milliarder kroner. Men samtidig er det ikke så rart at mange ønsker seg et slikt lån – det er nemlig et meget fleksibelt lån, som det er enkelt å søke om, og som man kan bruke på nær sagt hva man vil.

På denne siden får du en fyldig oversikt over hvilke forbrukslån det er verdt å søke om. Samtidig finner du også all informasjonen du trenger før du søker om et slikt lån, slik at du unngår overraskelser underveis.

Hva er et forbrukslån?

Enkelt forklart så er et forbrukslån et lån der du kan bruke pengene på akkurat det som måtte passe deg, samtidig som du ikke må stille med egenkapital eller sikkerhet for lånet. Dette er samtidig to av de største fordelene med denne typen lån, ettersom du bare kan låne penger uten nærmere diskusjon eller rådgivning med banken. Derfor er det ikke så rart at stadig flere nordmenn omfavner denne typen lån.

Siden man ikke stiller med sikkerhet for lånet, så er renten på et forbrukslån normalt sett høyere enn et boliglån. Mer om dette i neste avsnitt. Uansett vil det for mange være verdt å betale noen kroner ekstra i renter og gebyrer, for å få såpass kjapp tilgang til lånte penger der det ikke stilles krav til hva man bruker pengene på.

Forskjellen på et forbrukslån og et boliglån

Det er vesentlige forskjeller mellom et forbrukslån og et boliglån, der noen av forskjellene utelukkende er fordeler, mens andre igjen må kunne anses som ulemper. Den største forskjellen er at der man ved et boliglån må stille med sikkerhet for å få låne, så slipper man dette med et forbrukslån. Primært betyr dette at banken ikke tar pant i eiendom/bolig hos deg når du låner – slik tilfellet er ved et boliglån. Ulempen med dette er at banken kan legge ut boligen din for tvangssalg dersom du ikke betaler for deg. Samtidig må man også stille med egenkapital for boliglån, noe som er vanskelig for mange.

Det er altså ikke nødvendig med egenkapital for å ta opp forbrukslån. Her søker du utelukkende med bakgrunn i din egen inntekt og økonomi, og det er først og fremst forrige selvangivelse som er grunnlaget for søknaden din. Dette er en stor fordel for mange, ettersom det er langt enklere å få et forbrukslån enn et boliglån. På en annen side så blir også dette som en ulempe å anse, ettersom banken skrur opp rentene når du ikke stiller med sikkerhet/egenkapital. Mens typisk rente (2019) for et boliglån i Norge vil være mellom to til tre prosentpoeng, så ligger renten tilsvarende på mellom 10-20 prosent for et usikret lån.

En annen forskjell mellom et forbrukslån og et boliglån, er hva lånet kan brukes til. Mer om dette i neste avsnitt. Samtidig er også nedbetalingstiden svært ulik – et boliglån kan ofte strekkes opp mot 30 år, mens maksimal nedbetalingstid for et usikret lån som regel vil være mellom 5 til 15 år.

Hva kan man bruke pengene på?

En av de aller største fordelene med et forbrukslån er at man kan bruke pengene på akkurat hva man vil! Dette er i motsetning til hva enkelte tror, og det er en aldri så liten misforståelse at man må fortelle banken hvorfor man søker om et slikt lån. Nei, her søker du bare om det beløpet du ønsker å låne, også er det fritt frem for hvordan man disponerer pengene. Så lenge det er innenfor lovens rammer, naturligvis. Det er for eksempel fullt mulig å kjøpe seg ny bil med penger fra et forbrukslån, og samtidig sette av litt penger til innkjøp av nye møbler, drivstoff eller hva det måtte være. Banken kommer ikke til å spørre deg hvorfor du tar opp lånet, og mest sannsynlig bryr de seg ikke om du hadde fortalt dem det heller.

Blant det nordmenn flest bruker pengene fra et forbrukslån på, finner vi oppussing og reise. Svært mange har allerede maksimert boliglånet sitt og får ikke lånt nok til oppussing, og da kan et forbrukslån være et godt alternativ. I stedet for å spare i årevis mens boligen forfaller, så vil det i mange tilfeller være smartere å ta opp et lån for å pusse opp, og heller bruke noen ekstra kroner i form av renter og gebyrer på nedbetaling av lånet.

Å unne seg en god ferie er noe nordmenn flest er glade i, men slettes ikke alle har pengene til å finansiere reisen. Da kan et forbrukslån være en grei løsning. Det er heller ikke alle som reiser i perioden der feriepengene utbetales, så et lån kan være en god løsning som en slags «mellomfinansiering». Da kan man betale for hele juleferien til Thailand i november med lånte penger, og heller bruke neste års feriepenger til å betale ned forbrukslånet når den tid kommer.

Hva er renten på et forbrukslån?

Et annet typisk spørsmål når det kommer til forbrukslån, er hva renten er. Og det er slettes ikke et dumt spørsmål, for det er tross alt noe av det mest avgjørende når det kommer til det å låne penger. Det er nemlig renten som avgjør hvor mye du må betale banken for å låne penger, og således vil nok de fleste ønske seg at denne er så lav som overhodet mulig. Som nevnt tidligere vil renten på et forbrukslån være vesentlig høyere enn et boliglån (og andre sikrede lån), ettersom banken har større risiko ved utlån når det ikke stilles med sikkerhet eller egenkapital for lånet. Vanligvis vil laveste nominelle rente være på rundt 7 prosent, mens den høyeste renten ligger på 20 prosent. Rentenivåer høyere enn dette er som regel ikke å anbefale.

Den nominelle renten tar dog for seg kun det banken skal ha i renter for å låne deg penger. For å finne den reelle lånekostnaden er du nødt til å se på den effektive renten, som gjerne er noen prosentpoeng høyere. Da er nemlig alle gebyrer for lånet lagt til, inkludert både etablerings- og termingebyr. Førstnevnte er en engangssum som varierer fra å være noen hundrelapper til flere tusen kroner, mens termingebyret belastes hver måned og ligger vanligvis på 30 til 100 kroner. Samlet sett vil dette kunne utgjøre vesentlige summer over lånets nedbetalingstid.

Akkurat hvilken rente du får vet man ikke før du har søkt om lånet og fått et rentetilbud fra banken. Alle rentene som oppgis på våre nettsider – og på bankenes egne nettsider – er kun eksempelrenter basert på statistikk. Renten fastsettes individuelt for hver enkelt søker, og banken må først vurdere din økonomi og inntektshistorikk før de kan gi deg et rentetilbud. Derfor kan det hende at du og naboen får helt ulik rente på akkurat det samme lånet, avhengig av de overnevnte faktorene. Alt fra inntekt, alder, bosituasjon og jobbstatus kan være avgjørende for hvilken rente du får. Alt dette blir vurdert i en kredittsjekk fra et eksternt byrå, der du får en poengsum som er med på å bestemme hvilken rente du får.

Hvor lang nedbetalingstid har man?

Nedbetalingstiden for et forbrukslån bestemmer man i stor grad selv, men i 2019 ble det innført nye og strengere regler for nettopp dette. Samtidig som et gjeldsregister ble innført, så ble lovverket for usikrede lån endret slik at maksimal nedbetalingstid på nye lån er satt til 5 år. Det gjør at det for mange vil bli svært vanskelig å ta opp større forbrukslån, ettersom den månedlige nedbetalingssummen rett og slett vil være fore høy. Tidligere var maksimal nedbetalingstid for forbrukslån inntil 15 år, men nå er denne grensen altså kuttet ned betraktelig.

Merk dog at de nye reglene kun gjelder for nye lån. Dersom du skal refinansiere gjeld du allerede har, så kan du søke om nedbetalingstid tilsvarende det du allerede har. Eksempelvis: Har du gjeld hvor det gjenstår 8 år med nedbetaling som du ønsker å refinansiere, så kan du få 8 år nedbetaling også i den nye banken din. Men skal du ta opp et helt nytt lån uten å stille med sikkerhet, så er det altså maksimalt fem år med nedbetalingstid som er det gjeldende fra og med 2019.

Dog er det ingen som tvinger deg til å bruke så lang tid på å betale ned lånet. Du kan når som helst betale inn større avdrag enn hva betalingsplanen tilsier, slik at du blir gjeldfri raskere enn den opprinnelige planen. I mange tilfeller vil det derfor være gunstig å søke om eksempelvis tre års nedbetalingstid, mens man reelt sett kun planlegger å bruke ett år. Da vil man få lavere månedsavdrag, og kan heller betale inn større avdrag når for eksempel ferie- eller skattepengene kommer.

Hvordan søker man om lån?

Å søke om et forbrukslån har aldri vært enklere enn hva det er når vi nå skriver 2019. Det meste skjer helt automatisk, og du behøver ikke være rakettforsker for å søke om lån på nettet. Tvert imot så holder det nærmest at du kan skrive navnet ditt – og samtidig bruke BankID. De mest moderne bankene henter nemlig alle detaljene de trenger om det fra offentlige systemer, og det er tallene fra selvangivelsen (skattemeldingene) som i stor grad er avgjørende når du søker om forbrukslån.

Gjennom de anbefalte bankene på våre nettsider kan du enkelt søke om forbrukslån på nettet. Søkevilkårene er noe ulike på tvers av bankene, men hovedregelen er at hvis du må være minst 23 år gammel, være norsk statsborger og ha inntekt som overstiger minimum kr 200 000. Det som kan være hindringer for en godkjent søknad er betalingsanmerkninger eller aktive inkassosaker, eller at man har hatt varierende inntekt de seneste årene. Husk at hvis man får automatisk avslag på søknaden, så kan man i enkelte banker ta kontakt med kundesenteret for å høre om årsaken til avslaget slik at det blir enklere å søke om lån neste gang.

Hva skjer hvis man ikke kan betale lånet?

I følge nyere statistikk så misligholdes 6 prosent av den usikrede gjelden i Norge. Dette er ikke et skremmende høyt tall, men det utgjør allikevel flere milliarder kroner totalt sett. Siden banken ikke har pant i eiendom/verdier hos deg, så kan de ikke gjøre like drastiske grep som tilfellet hadde vært ved et boliglån, men det vil uansett koste deg dyrt dersom du ikke betaler for deg.

For når man ikke betaler fakturaene, så vil strafferenter- og gebyrer legges på det opprinnelige beløpet. Da vokser beløpet skremmende fort, og det som var noen hundrelapper vil fort bli til tusenlapper. Dessuten sendes kravet etter hvert til inkasso, og dersom du fortsatt ikke betaler for deg da, så vil beløpets størrelse øke ytterligere. Til slutt vil Namsmannen kobles inn, og han kan legge inn lønnstrekk fra kontoen din, slik at banken får pengene de har krav på. Du vil også bli oppført med en betalingsanmerkning, som kan hindre deg for å søke om boliglån, kreditt eller betale med faktura så lenge du har uoppgjorte krav hos banken.

Søke forbrukslån sammen med noen

Opplever du å få avslag på søknaden din, så vil det i de fleste tilfeller handle om at banken ikke mener at økonomien din er tilstrekkelig i forhold til det lånet du ønsker deg. I så fall finnes det ingen kortsiktige løsninger på utfordringen, annet enn å redusere lånestørrelsen, eller søke i en annen bank. Dog finnes det en «enkel løsning» for deg som har muligheten til det – nemlig å søke sammen med noen. Når man søker om forbrukslån med en såkalt medsøker, så vil banken vurdere begge søkernes økonomi samlet. Hadde man for lav inntekt til å søke alene, så vil dette trolig gjøre at søknaden blir godkjent.

Samtidig så vil det også være gunstig å søke om lån sammen rett og slett fordi det vil kunne føre til et bedre lånetilbud. Når banken reduserer sin risiko ved utlån, noe de gjør dersom to personer kan stå ansvarlige for lånet fremfor bare en, så vil de også da redusere renten. Enklere forklart betyr det at dere faktisk sparer penger på å låne sammen. Men vi gjør oppmerksom på at begge partene er like ansvarlige for at lånet betales ned, slik at man aldri bør bare «stille opp» for noen som trenger et lån, ettersom det kan føre til at en selv får betalingsproblemer dersom vedkommende ikke gjør opp for seg.