Kredittkort

Kredittkort har i mange år hatt et dårlig rykte på seg, og mange selvutnevnte «eksperter» har frarådet folk i flere tiår å bruke disse kortene. Men de seneste årene har det snudd, og stadig flere nordmenn benytter seg av kredittkort i hverdagen. Faktisk er det per dags dato utstedt over 8 millioner kort i Norge som gir tilgang til VISA og Mastercard. Men hvorfor går man av huset for å skaffe seg et slikt kort, og hvilket kort bør man egentlig velge? For hva er egentlig effektiv rente, og koster det noe å bruke et kredittkort? Dette, og flere spørsmål, finner du svar på gjennom våre nettsider.

Hva er et kredittkort?

Et kredittkort er egentlig et fysisk plastkort som gir deg tilgang til lånte penger. Det ser tilsynelatende helt likt ut som et vanlig bankkort eller et hvilket som helst annet plastkort, og fungerer i stor grad på samme måte når man bruket det. Du stikker det inn i bankterminalen (eller «tapper» ved bruk av den moderne NFC-teknologien), taster PIN-koden og en transaksjon utføres. Den største forskjellen fra et kredittkort og et bankkort er altså at pengene ikke trekkes fra bankkontoen din, men fra en tildelt kreditt som du har fått fra banken eller selskapet som har sendt deg kortet. Mer om dette i neste avsnitt.

Alle som er over 18 år gamle kan få et kredittkort, også når man er student og har lav inntekt. Da vil trolig kredittgrensen justeres etter dette, og det er helt vanlig å ha et kredittkort med kun 5000 kroner i kredittgrense når man er av ung alder. Det man må huske på når man bruket et kredittkort, er at man må betale tilbake det man har brukt, pluss renter og eventuelle gebyrer. Vanligvis betaler man dette tilbake på en spesifikk dato måneden etter at man har brukt kortet. Enkelt forklart vil det si at alt man bruker på et kredittkort i mars, vil måtte betales senest den 15. april for å unngå renter. Gjør man dette, så vil de fleste kredittkort i det norske markedet være helt gratis å bruke.

Forskjellen på et kredittkort og et vanlig bankkort

Vi var så vidt inne på det tidligere, at den største forskjellen mellom et kredittkort og et bankkort er at du ved førstnevnte bruker bankens penger. Når du søker om et kredittkort, så får du tildelt en kredittgrense, som er det beløpet du til enhver tid har tilgjengelig for bruk. Er denne eksempelvis 50 000 kroner, så har du til enhver tid tilgang til 50 000 lånte kroner. Bruker du 5000 av disse, så vil du måtte betale tilbake den summen før hele kreditten er disponibel igjen. Med et vanlig bankkort så er du nødt til å ha penger på konto for å bruke det, og hvis det er lenge til neste lønning og kontoen allerede er tom, så vil man oppleve avviste transaksjoner i butikken. Noe som selvfølgelig ikke er særlig hyggelig!

Andre forskjeller på kredittkort og bankkort skal vi ta for oss videre på siden her, men det omfatter alt fra bonusprogrammer, reiseforsikring til betalingsutsettelse. Akkurat sistnevnte kan også være gunstig – du får ingen betalingsutsettelser med et vanlig bankkort. Har du derimot dårlig råd om dagne, så kan banken og kredittkorttilbyderen hjelpe deg med nettopp dette.

Hva er renten på et kredittkort?

Når man bruker et kredittkort, så er man nødt til å betale renter dersom man er «for treg» til å betale tilbake det man har brukt. Vanligvis har man en rentefri periode på mellom 40 til 50 dager før rentene begynner å løpe, så det er fullt mulig å bruke et kredittkort uten at man må betale verken renter eller gebyrer for det. Men det kan naturligvis skje at man blir nødt til å dele opp betalingen over flere måneder, eller rett og slett planlegger et større innkjøp som man ikke kan betale ned innen såpass kort tid. For eksempel hvis man skal gjøre et større innkjøp i forbindelse med oppussing hjemme, eller lignende. Da vil det være veldig greit å ha et kredittkort der renten er så lav som mulig, ettersom det er store renteforskjeller også i dette markedet.

Renten på et kredittkort ligger vanligvis på rundt 20 til 25 prosent, men det laveste vi har sett er 17 prosent. Det er absolutt en god rente, og det minner egentlig mer om et brukbart forbrukslån. Det er naturligvis høyere enn et boliglån, men uansett vil det være overkommelig å tilbakebetale et oppussingsprosjekt over 6-12 måneder dersom renten er såpass lav. Er renten så vidt over 20 så mener vi også at du skal si deg fornøyd, men når den begynner å ligge på mellom 30 til 40 prosent, så bør du styre unna kredittkortet. Dette kun hvis du har tenkt til å betale tilbake over flere måneder – har du uansett tenkt til å betale innen forfall, så vil ikke renten ha noe å si for din del.

Hvor lang rentefri nedbetaling har man?

Den rentefrie nedbetalingsperioden varierer fra tilbyder til tilbyder, men er normalt sett på mellom 45 til 50 dager. Dette avhenger rett og slett av når banken setter forfallsdato på fakturaen for bruk. Hver transaksjon du gjør med kortet i juni, vil belastes på den månedlige fakturaen i juli. Dersom forfallsdato er satt til den 20ende hver måned, så vil du da altså ha inntil 50 dager med rentefri nedbetaling. Dette gjelder dog kun for transaksjoner du utførte den 01. juni, ettersom den rentefrie perioden «krymper» for en dag om gangen. Transaksjoner utført 30. juni vil belastes samme faktura, og du vil derfor kun ha drøye 20 dager på å betale for disse transaksjonene uten å måtte betale renter.

Derfor må man altså da den rentefrie nedbetalingsperioden som oppgis av banker og kredittkortselskaper med en klype salt. Enkelte selskaper tilbyr dog utvidede betalingsutsettelser, ofte uten at rentene påløper, mot at man betaler et mindre gebyr. For eksempel for å utsette nedbetalingen med 1, 3 eller 6 måneder. Hvis man virkelig har betalingsproblemer kan dette være en god løsning, men utsettelse betyr ofte at problemene bare baller på seg. Forsøk derfor alltid å betale fakturaene innen forfall, og hvis du ikke klarer å betale hele fakturabeløpet, så anbefaler vi at du betaler inn så mye som mulig. Dette vil kunne redusere rentekostnadene for den neste måneden.

Hva er kredittgrense?

Når du får såpass enkel tilgang til lånte penger hos banken, så er det naturligvis ikke uten grenser eller sperrer. Når du søker om et kredittkort så gjør banken en kredittvurdering av deg, der økonomi, jobbsituasjon, bosituasjon, sivilstatus og så videre blir samlet vurdert for å gi deg en «kredittscore». Denne poengsummen vil avgjøre hvor mye du får i kredittgrense på kortet ditt – eller enklere forklart hvor mye penger du har tilgang til å bruke. Normal kredittgrense i Norge er vanligvis mellom 50 000 til 150 000 kroner, men den kan være både lavere og høyere, alt etter inntekt. Nettopp grunnet at man kan justere denne kredittgrensen vil det også være mulig for studenter og andre med lav inntekt å få seg et kredittkort, bare at kredittgrensen vil være relativt lav.

Selv om du får tildelt en kredittgrense som du selv synes er alt for lav når du søker om kortet, så kan denne justeres i fremtiden. Ofte vil man måtte vente mellom 6 til 12 måneder før man kan søke om ny kredittgrense. Ser banken at du har brukt kortet aktivt og ikke hatt noen problemer med å betale for deg, samtidig som den nye kredittsjekken gir positiv kredittscore, så vil du trolig kunne få økt kredittgrensen din. Her anbefaler vi uansett at man aldri overdriver bare for «moro skyld» – jo mer penger man har tilgang til, jo enklere vil det være å bruke de.

Bonusprogrammer med kredittkort

En av de riktig store fordelene med kredittkort – og en fordel stadig flere nordmenn har fått øynene opp for – er opptjening av bonuspoeng gjennom bruk av kredittkort. Her finnes det mange forskjellige ordninger, men de to mest populære i Norge er opptjening av bonuspoeng på flybilletter, samt Trumf-poeng. Tar vi det første først, så er det ikke lengre bare ivrige bonusjegere som jakter flybonus. Nå kan hvermansen bytte ut bankkortet med et kredittkort, og spare opp bonuspoeng for bruk på flybilletter hos SAS/Star Alliance eller Norwegian. Alt du trenger å gjøre er å bruke det respektive kredittkortet når du betaler for varer eller tjenester, fremfor det vanlige bankkortet. Betaler du tilbake det du har brukt innen forfallsdato neste måned, så vil ikke bruken koste deg noe. Da kan du enkelt tjene gratis flyreiser bare på å bruke et kredittkort!

Et annet alternativ er å samle opp Trumf-poeng, som kan omregnes til «ekte kroner» når som helst. Bruker man et slikt kredittkort på all handel, så vil man fort kunne spare mellom 2-3000 kroner årlig i en vanlig husholdning. Det finnes også mange kredittkort som har spesifikke bonusprogrammet knyttet opp mot bransjer, som for eksempel drivstoff. Med de riktige kortene her vil du kunne spare opp mot 1 kroner per liter bensin eller diesel du fyller. Kjører man mye i løpet av et år, så vil dette helt klart lønne seg på sikt.

Kredittkort gir også tilgang til ulike rabatter på alt fra netthandel til restauranter og spabehandlinger. Eller kanskje leiebil, flybilletter og overnattinger på hotell. De best kredittkortene har omfattende rabattprogrammer der man faktisk kan spare en hel del kroner bare ved å være eier av kredittkortet, som ikke koster noe i utgangspunktet.

Reiseforsikring er ofte inkludert

En annen riktig stor fordel, som de fleste kredittkort i Norge i dag har, er en reiseforsikring som er inkludert i kortet. Denne er helt gratis, og aktiveres når man betaler minst halvparten av reisekostnadene med kredittkortet. En tilsvarende forsikring i banken vil normalt sett koste rundt 1-2000 kroner årlig, og disse kronene kan man altså spare dersom man har riktig kredittkort. Forsikringen i banken vil nok i enkelte tilfeller være noe bedre enn kredittkortets forsikring, men for de aller fleste vil dekningen være mer enn god nok. Vi anbefaler uansett at man leser vilkårene for å se hva som faktisk dekkes, og hvem den dekker. Normalt sett dekkes også deler av reisefølget av kredittkortets reiseforsikring, men antallet kan variere.

Sammen med reiseforsikringen følger også ofte en avbestillingsforsikring. De fleste av oss bestiller flybilletter og reise som ikke er refunderbare, og da får man ingenting igjen dersom man blir forhindret fra å reise. Avbestillingsforsikringen sørger derimot for at man får dekket reisekostnadene dersom man ikke kan reise grunnet sykdom, dødsfall i familien eller av andre årsaker blir nødt til å kansellere reisen. Også denne er gratis dersom man har riktig kredittkort.

Andre forsikringer

I tillegg til de to overnevnte forsikringene, så ønsker stadig flere banker å tilby deg en rekke øvrige forsikringer gjennom kredittkortet. Et eksempel på dette er en betalingsforsikring, der du får dekket utestående beløp på kredittkort dersom du skulle havne i uføre eller få alvorlige betalingsproblemer. Som regel er denne så kostbar at den sjelden anbefales, og jo mer gjeld du har, jo dyrere vil den være. Det finnes flere slike forsikringer i kredittkort som man må betale for å ha, men de fleste bør man styre unna.

Ett unntak er leiebilforsikring, eller «egenandelforsikring». Flere tilbydere av kredittkort har en slik forsikring, der man får dekket den egenandelen man normalt sett må betale dersom man har et uhell med en leiebil. Vanligvis er egenandelen på mellom 6-20 000 kroner dersom man skader en leiebil. Man kan tegne en forsikring hos leiebilselskapet, men denne koster gjerne flere tusen kroner for en uke. Med riktig kredittkort vil man kun betale 2-300 kroner årlig og slippe å bekymre seg for eventuell egenandel.

Hvor mange kredittkort kan man ha?

I prinsippet er det ingen grense for hvor mange kredittkort man kan ha. De ivrigste bonusjegerne har nok flere kredittkort enn man kan telle på en hånd. Dette fordi at man har ulike bruksområder for hvert enkelt kort, og ved å utnytte alle fordelene på denne måten, kan man spare ganske mye penger i løpet av et år. For eksempel kan man ha et spesifikt kredittkort kun for opptjening av bonuspoeng på flybilletter, samt et annet kredittkort som man kun bruker når man fyller drivstoff. Man har et tredje kredittkort med lav rente der man kan betale ned kreditten over flere måneder, også har man et fjerde kredittkort som har rabattprogrammer på netthandel. Slik kan man fortsette, og det er altså ikke noe i veien for å ha flere kredittkort.

Men når det nye gjeldsregistret inntrer (2019), så vil det bli vanskeligere å skaffe seg flere kredittkort. Da vil nemlig banken du søker i få oversikt over hvilke kredittkort og øvrig gjeld du allerede har, noe de ikke får per dags dato. Dersom banken ser at du allerede har fem kredittkort, vil det bli vanskelig å skaffe seg et sjette. Dessuten vil hvert enkelt kredittkort vurderes som en del av din totale gjeld, slik at du vil kunne risikere å få lavere boliglån grunnet mange kredittkort.

Samtidig er det også viktig å huske at flere kredittkort har en årspris. Dette gjelder som regel de kortene som har størst fordeler, eksempelvis opptjening av bonuspoeng, leiebilforsikring eller lignende. Har man flere slike kort, så vil årlige gebyrer fort bli på noen tusenlapper.

Sikkerhet mot svindel

I dagens digitale verden blir det stadig satt mer fokus på sikkerhet rundt kortbruk, og trygg kortbruk. Men man kan aldri være helt trygg, og dersom noen lurer til seg PIN-koden din eller VISA-kortet ditt, så er det fritt frem for de å bruke det. Svindelen er størst ved netthandel, der kortinformasjon kan bli snappet opp og misbrukt. Sånn sett så er det ikke noen automatikk i at et kredittkort er tryggere enn et vanlig bankkort, siden begge deler kan bli utsatt for svindel og misbruk på relativt like vilkår.

Men, og det er et stort men, når et bankkort misbrukes, så er det dine egne penger fra din egen konto som forsvinner. Det gjør at du fort kan stå uten penger på kortet på en utenlandstur, fordi den har blitt tappet. Normalt sett (dersom du selv ikke er skyld i det) vil du kunne få tilbake disse pengene av banken, men det kan ta tid. Blir man derimot svindlet med et kredittkort, så er det kun bankens penger som forsvinner. Du behøver bare å rapportere hva som har skjedd, også vil det normalt sett ikke få noen øvrige konsekvenser for deg.

Samtidig vil det også være lurt å ha med seg et kredittkort på ferie, ikke bare med tanke på svindel. For dersom du skulle miste bankkortet ditt, eller kanskje plassen ikke aksepterer VISA, så kan det være greit å ha et kredittkort med MasterCard i baklomma. Mange foretrekker å bruke kontanter når man ferierer utenlands, men innen 10 år vil nok stadig flere land være på lik linje med Norge, der kortbruk står for det meste av transaksjoner i dag.