Eff. rente 11.19%, 150 000 kr o/10 år, kostnad 92 458 kr, totalt 242 458 kr.
Søk herSponset oppføring
Sponset oppføring
| Aldersgrense | 18 år |
| Kredittgrense | Kr 150 000 |
| Effektiv rente | fra 19.9% |
| Rentefritak | 52 dager |
| Reiseforsikring | Nei |
Eff. rente 24.4%, 15 000 kr o/12 mnd, kostnad 1 849 kr, totalt 16 849... [ Les mer ]
Eff. rente 24.4%, 15 000 kr o/12 mnd, kostnad 1 849 kr, totalt 16 849 kr.
Søk her
Sponset oppføring
| Aldersgrense | 18 år |
| Kredittgrense | Kr 150 000 |
| Effektiv rente | fra 19.5% |
| Rentefritak | |
| Reiseforsikring | Nei |
Eff. rente 24.4%, 15 000 kr o/12 mnd, kostnad 1 849 kr, totalt 16 849... [ Les mer ]
Eff. rente 24.4%, 15 000 kr o/12 mnd, kostnad 1 849 kr, totalt 16 849 kr.
Søk her
Sponset oppføring
| Aldersgrense | 18 år |
| Kredittgrense | Kr 150 000 |
| Effektiv rente | fra 20.5% |
| Rentefritak | 50 dager |
| Reiseforsikring | Nei |
Låneeksempel: Eff. rente 28,77%, 12.000 kr o/12mnd, kost 1.726 kr, tot. 13.726... [ Les mer ]
Låneeksempel: Eff. rente 28,77%, 12.000 kr o/12mnd, kost 1.726 kr, tot. 13.726 kr.
Søk her
Visa-kreditt og smålån: En praktisk og ansvarlig tilnærming Visa-kredittkort brukes ofte som et fleksibelt betalingsmiddel når du trenger et smålån—enten det er til uventede utgifter, reparasjoner eller kortsiktige behov. Riktig brukt kan et Visa-kredittkort være et nyttig verktøy i personlig økonomi, men misbruk kan gi dyr gjeld. Denne guiden gir konkrete råd for hvordan du velger, bruker og styrer Visa-kreditt ansvarlig i sammenheng med smålån. Hva menes med å bruke Visa-kreditt ved smålån? Å bruke Visa-kreditt ved smålån betyr at du utnytter kreditten på kortet for å dekke et behov i stedet for å ta opp et tradisjonelt forbrukslån. Det … Les mer
Innledning: Hvorfor ansvarlighet ved lån hos Axo Finans betyr noe Når du vurderer å ta opp et smålån hos en aktør som Axo Finans, handler det ikke bare om å få pengene raskt. Ansvarlig låneadferd betyr å forstå kostnader, nedbetalingsplaner, gebyrer og hvilke alternativer som finnes. Denne guiden gir deg konkrete råd for å velge smart og unngå vanlige fallgruver. Forstå lånevilkår og effektiv rente Før du signerer en avtale, bør du alltid undersøke den effektive renten. Effektiv rente inkluderer både nominell rente og alle gebyrer, og gir et mer helhetlig bilde av hva lånet faktisk koster. Noen viktige punkter: … Les mer
Velg riktig kredittkort for smålån: råd fra Små-lån.no Kredittkort kan være et nyttig verktøy når du trenger et raskt smålån, men det krever kunnskap for å unngå dyre bommerter. På Små-lån.no ønsker vi å hjelpe deg med å forstå forskjellen mellom korttyper, hvilke kostnader du bør se etter, og hvordan du bruker kredittansvarlig slik at kortet blir et verktøy, ikke en byrde. Hvorfor velge kredittkort for smålån? Kredittkort tilbyr fleksibilitet: du får en kredittramme, kan betale senere og ofte få betalingsutsettelse uten renter i en begrenset periode. Men fleksibiliteten kan bli dyr hvis du ikke betaler hele saldoen innen rentefri … Les mer
Å velge riktig lån handler om mer enn lav rente på papiret. Forbrukere må vurdere total kostnad, fleksibilitet, sikkerhet og hvordan lånet påvirker privatøkonomien på kort og lang sikt. Denne guiden forklarer hvordan du kan bruke Uno Finans som leverandør av smålån og andre låneprodukter på en trygg og ansvarlig måte, samtidig som du får praktiske råd for å ta bedre økonomiske valg. Hvorfor vurdere Uno Finans? Uno Finans tilbyr ofte raske søknadsprosesser og digitale løsninger som gjør det enkelt å søke om smålån og andre finansprodukter. Men rask tilgang betyr også at ansvarlighet ligger hos låntaker – både med … Les mer
Innledning: Hvorfor digital økonomistyring betyr mer for deg Digital økonomistyring handler ikke bare om apper og grafer — det er en praktisk tilnærming til å kontrollere lån, spare målrettet og redusere kostnader ved hjelp av trygge verktøy. For brukere som vurderer smålån eller ønsker bedre oversikt i hverdagen, kan riktige digitale løsninger gi både tid og penger tilbake. Hva inngår i moderne digitale verktøy for økonomi? De viktigste komponentene i dagens digitale økonomistyring er: Automatiserte budsjettverktøy som kategoriserer forbruk. Kontosammenstilling (aggregatorer) som viser saldo og transaksjoner fra flere banker på ett sted. Sparingsfunksjoner med mål og automatisk overføring. Rentekalkulatorer og … Les mer
Innledning Å bruke Visa-kreditt samtidig som du vurderer eller allerede har et smålån krever bevissthet. Riktig valg av kredittkort, forståelse av renter, gebyrer og tilbakebetaling, samt en plan for økonomisk trygghet, gjør at kreditt kan være et nyttig verktøy — ikke en fallgruve. Denne guiden gir praktiske råd for hvordan du kan velge og bruke Visa-kreditt på en smart og ansvarlig måte i sammenheng med smålån. Forstå forskjellen: Visa-kreditt vs. smålån Det er viktig å kjenne forskjellen mellom kredittkort (som Visa-kreditt) og smålån (forbrukslån med kortere løpetid og mindre beløp). Begge gir tilgang til penger, men fungerer forskjellig: Visa-kreditt: Revolverende … Les mer
Innledning: Hvorfor Motty og betalingsvalg hører sammen I en hverdag med rask digital økonomi blir valg av betalingsmetoder og smålån stadig viktigere. Som kategori for Motty i Små-lån.no fokuserer vi på praktiske løsninger som hjelper deg å ta trygge, informerte valg. Denne guiden gir en helhetlig, praktisk tilnærming til hvordan du kan bruke moderne verktøy og sunne vaner for å håndtere smålån, redusere kostnader og bevare kontroll over privatøkonomien. Hva er Motty i sammenheng med smålån og betalingsvalg? Motty kan ses som et konsept eller en samling av gode praksiser for å koble lån, betalingsmetoder og personlig økonomistyring. Det handler … Les mer
Innledning: Ansvarlig lånebruk og hvorfor det betyr noe Små lån og forbrukslån kan være nyttige verktøy når de brukes riktig, men de kan også føre til økonomisk uro hvis man ikke planlegger godt. Denne guiden gir konkrete, praktiske råd for hvordan du vurderer behovet, sammenligner tilbud og håndterer et lån på en trygg måte — spesielt innenfor rammen av Uno Finans-kategorien. Hva er Uno Finans og hvordan passer små lån inn? Uno Finans er en kategori som beskriver tjenester og produkter rettet mot forbrukslån, kreditt og økonomisk rådgivning. For mange betyr dette smålån for uforutsette utgifter, reparasjoner eller kortsiktige behov. … Les mer
Å kombinere Visa-kredittkort med smålån kan være praktisk, men det krever kunnskap for å unngå kostbare feil. Denne guiden gir praktiske råd om hvordan du vurderer kort, forstår kostnader og bruker kreditt ansvarlig i en hverdag med smålån og uforutsette utgifter. Hva er Visa-kreditt for smålån og når gir det mening? Et Visa-kredittkort gir ofte en kredittlinje du kan bruke til kjøp og kontantuttak. For små og kortsiktige behov kan kortsiktig kreditt være mer fleksibelt enn et tradisjonelt forbrukslån. Men fordelene kommer med forpliktelser: renter ved utestående saldo, gebyrer ved delbetaling og mulig overtrekkskostnad. Bruk kortet som et verktøy for … Les mer
På Små-lån.no handler økonomisk trygghet om å vite hvordan ulike betalingsverktøy påvirker din hverdag. Kredittkort kan være både en nyttig buffer og en kostnadskilde — avhengig av hvordan du bruker dem. Denne artikkelen gir praktiske råd for å velge riktig kort, bruke det smart og vurdere alternativer når behovet for likviditet oppstår. Hvorfor kredittkort fortsatt er relevant Kredittkort gir kortsiktig frihet: rentefrie perioder, sikkerhet ved netthandel, reiseforsikring på mange kort og ofte enklere oversikt over forbruk. Samtidig kan høye renter, gebyrer ved kontanuttak og valutapåslag gjøre kortet dyrt om du ikke betaler hele saldoen ved forfall. Typiske fordeler Rentefri periode … Les mer
Kredittkort har i mange år hatt et dårlig rykte på seg, og mange selvutnevnte «eksperter» har frarådet folk i flere tiår å bruke disse kortene. Men de seneste årene har det snudd, og stadig flere nordmenn benytter seg av kredittkort i hverdagen. Faktisk er det per dags dato utstedt over 8 millioner kort i Norge som gir tilgang til VISA og Mastercard. Men hvorfor går man av huset for å skaffe seg et slikt kort, og hvilket kort bør man egentlig velge? For hva er egentlig effektiv rente, og koster det noe å bruke et kredittkort? Dette, og flere spørsmål, finner du svar på gjennom våre nettsider.
Et kredittkort er egentlig et fysisk plastkort som gir deg tilgang til lånte penger. Det ser tilsynelatende helt likt ut som et vanlig bankkort eller et hvilket som helst annet plastkort, og fungerer i stor grad på samme måte når man bruket det. Du stikker det inn i bankterminalen (eller «tapper» ved bruk av den moderne NFC-teknologien), taster PIN-koden og en transaksjon utføres. Den største forskjellen fra et kredittkort og et bankkort er altså at pengene ikke trekkes fra bankkontoen din, men fra en tildelt kreditt som du har fått fra banken eller selskapet som har sendt deg kortet. Mer om dette i neste avsnitt.
Alle som er over 18 år gamle kan få et kredittkort, også når man er student og har lav inntekt. Da vil trolig kredittgrensen justeres etter dette, og det er helt vanlig å ha et kredittkort med kun 5000 kroner i kredittgrense når man er av ung alder. Det man må huske på når man bruket et kredittkort, er at man må betale tilbake det man har brukt, pluss renter og eventuelle gebyrer. Vanligvis betaler man dette tilbake på en spesifikk dato måneden etter at man har brukt kortet. Enkelt forklart vil det si at alt man bruker på et kredittkort i mars, vil måtte betales senest den 15. april for å unngå renter. Gjør man dette, så vil de fleste kredittkort i det norske markedet være helt gratis å bruke.
Vi var så vidt inne på det tidligere, at den største forskjellen mellom et kredittkort og et bankkort er at du ved førstnevnte bruker bankens penger. Når du søker om et kredittkort, så får du tildelt en kredittgrense, som er det beløpet du til enhver tid har tilgjengelig for bruk. Er denne eksempelvis 50 000 kroner, så har du til enhver tid tilgang til 50 000 lånte kroner. Bruker du 5000 av disse, så vil du måtte betale tilbake den summen før hele kreditten er disponibel igjen. Med et vanlig bankkort så er du nødt til å ha penger på konto for å bruke det, og hvis det er lenge til neste lønning og kontoen allerede er tom, så vil man oppleve avviste transaksjoner i butikken. Noe som selvfølgelig ikke er særlig hyggelig!
Andre forskjeller på kredittkort og bankkort skal vi ta for oss videre på siden her, men det omfatter alt fra bonusprogrammer, reiseforsikring til betalingsutsettelse. Akkurat sistnevnte kan også være gunstig – du får ingen betalingsutsettelser med et vanlig bankkort. Har du derimot dårlig råd om dagne, så kan banken og kredittkorttilbyderen hjelpe deg med nettopp dette.
Når man bruker et kredittkort, så er man nødt til å betale renter dersom man er «for treg» til å betale tilbake det man har brukt. Vanligvis har man en rentefri periode på mellom 40 til 50 dager før rentene begynner å løpe, så det er fullt mulig å bruke et kredittkort uten at man må betale verken renter eller gebyrer for det. Men det kan naturligvis skje at man blir nødt til å dele opp betalingen over flere måneder, eller rett og slett planlegger et større innkjøp som man ikke kan betale ned innen såpass kort tid. For eksempel hvis man skal gjøre et større innkjøp i forbindelse med oppussing hjemme, eller lignende. Da vil det være veldig greit å ha et kredittkort der renten er så lav som mulig, ettersom det er store renteforskjeller også i dette markedet.
Renten på et kredittkort ligger vanligvis på rundt 20 til 25 prosent, men det laveste vi har sett er 17 prosent. Det er absolutt en god rente, og det minner egentlig mer om et brukbart forbrukslån. Det er naturligvis høyere enn et boliglån, men uansett vil det være overkommelig å tilbakebetale et oppussingsprosjekt over 6-12 måneder dersom renten er såpass lav. Er renten så vidt over 20 så mener vi også at du skal si deg fornøyd, men når den begynner å ligge på mellom 30 til 40 prosent, så bør du styre unna kredittkortet. Dette kun hvis du har tenkt til å betale tilbake over flere måneder – har du uansett tenkt til å betale innen forfall, så vil ikke renten ha noe å si for din del.
Den rentefrie nedbetalingsperioden varierer fra tilbyder til tilbyder, men er normalt sett på mellom 45 til 50 dager. Dette avhenger rett og slett av når banken setter forfallsdato på fakturaen for bruk. Hver transaksjon du gjør med kortet i juni, vil belastes på den månedlige fakturaen i juli. Dersom forfallsdato er satt til den 20ende hver måned, så vil du da altså ha inntil 50 dager med rentefri nedbetaling. Dette gjelder dog kun for transaksjoner du utførte den 01. juni, ettersom den rentefrie perioden «krymper» for en dag om gangen. Transaksjoner utført 30. juni vil belastes samme faktura, og du vil derfor kun ha drøye 20 dager på å betale for disse transaksjonene uten å måtte betale renter.
Derfor må man altså da den rentefrie nedbetalingsperioden som oppgis av banker og kredittkortselskaper med en klype salt. Enkelte selskaper tilbyr dog utvidede betalingsutsettelser, ofte uten at rentene påløper, mot at man betaler et mindre gebyr. For eksempel for å utsette nedbetalingen med 1, 3 eller 6 måneder. Hvis man virkelig har betalingsproblemer kan dette være en god løsning, men utsettelse betyr ofte at problemene bare baller på seg. Forsøk derfor alltid å betale fakturaene innen forfall, og hvis du ikke klarer å betale hele fakturabeløpet, så anbefaler vi at du betaler inn så mye som mulig. Dette vil kunne redusere rentekostnadene for den neste måneden.
Når du får såpass enkel tilgang til lånte penger hos banken, så er det naturligvis ikke uten grenser eller sperrer. Når du søker om et kredittkort så gjør banken en kredittvurdering av deg, der økonomi, jobbsituasjon, bosituasjon, sivilstatus og så videre blir samlet vurdert for å gi deg en «kredittscore». Denne poengsummen vil avgjøre hvor mye du får i kredittgrense på kortet ditt – eller enklere forklart hvor mye penger du har tilgang til å bruke. Normal kredittgrense i Norge er vanligvis mellom 50 000 til 150 000 kroner, men den kan være både lavere og høyere, alt etter inntekt. Nettopp grunnet at man kan justere denne kredittgrensen vil det også være mulig for studenter og andre med lav inntekt å få seg et kredittkort, bare at kredittgrensen vil være relativt lav.
Selv om du får tildelt en kredittgrense som du selv synes er alt for lav når du søker om kortet, så kan denne justeres i fremtiden. Ofte vil man måtte vente mellom 6 til 12 måneder før man kan søke om ny kredittgrense. Ser banken at du har brukt kortet aktivt og ikke hatt noen problemer med å betale for deg, samtidig som den nye kredittsjekken gir positiv kredittscore, så vil du trolig kunne få økt kredittgrensen din. Her anbefaler vi uansett at man aldri overdriver bare for «moro skyld» – jo mer penger man har tilgang til, jo enklere vil det være å bruke de.
En av de riktig store fordelene med kredittkort – og en fordel stadig flere nordmenn har fått øynene opp for – er opptjening av bonuspoeng gjennom bruk av kredittkort. Her finnes det mange forskjellige ordninger, men de to mest populære i Norge er opptjening av bonuspoeng på flybilletter, samt Trumf-poeng. Tar vi det første først, så er det ikke lengre bare ivrige bonusjegere som jakter flybonus. Nå kan hvermansen bytte ut bankkortet med et kredittkort, og spare opp bonuspoeng for bruk på flybilletter hos SAS/Star Alliance eller Norwegian. Alt du trenger å gjøre er å bruke det respektive kredittkortet når du betaler for varer eller tjenester, fremfor det vanlige bankkortet. Betaler du tilbake det du har brukt innen forfallsdato neste måned, så vil ikke bruken koste deg noe. Da kan du enkelt tjene gratis flyreiser bare på å bruke et kredittkort!
Et annet alternativ er å samle opp Trumf-poeng, som kan omregnes til «ekte kroner» når som helst. Bruker man et slikt kredittkort på all handel, så vil man fort kunne spare mellom 2-3000 kroner årlig i en vanlig husholdning. Det finnes også mange kredittkort som har spesifikke bonusprogrammet knyttet opp mot bransjer, som for eksempel drivstoff. Med de riktige kortene her vil du kunne spare opp mot 1 kroner per liter bensin eller diesel du fyller. Kjører man mye i løpet av et år, så vil dette helt klart lønne seg på sikt.
Kredittkort gir også tilgang til ulike rabatter på alt fra netthandel til restauranter og spabehandlinger. Eller kanskje leiebil, flybilletter og overnattinger på hotell. De best kredittkortene har omfattende rabattprogrammer der man faktisk kan spare en hel del kroner bare ved å være eier av kredittkortet, som ikke koster noe i utgangspunktet.
En annen riktig stor fordel, som de fleste kredittkort i Norge i dag har, er en reiseforsikring som er inkludert i kortet. Denne er helt gratis, og aktiveres når man betaler minst halvparten av reisekostnadene med kredittkortet. En tilsvarende forsikring i banken vil normalt sett koste rundt 1-2000 kroner årlig, og disse kronene kan man altså spare dersom man har riktig kredittkort. Forsikringen i banken vil nok i enkelte tilfeller være noe bedre enn kredittkortets forsikring, men for de aller fleste vil dekningen være mer enn god nok. Vi anbefaler uansett at man leser vilkårene for å se hva som faktisk dekkes, og hvem den dekker. Normalt sett dekkes også deler av reisefølget av kredittkortets reiseforsikring, men antallet kan variere.
Sammen med reiseforsikringen følger også ofte en avbestillingsforsikring. De fleste av oss bestiller flybilletter og reise som ikke er refunderbare, og da får man ingenting igjen dersom man blir forhindret fra å reise. Avbestillingsforsikringen sørger derimot for at man får dekket reisekostnadene dersom man ikke kan reise grunnet sykdom, dødsfall i familien eller av andre årsaker blir nødt til å kansellere reisen. Også denne er gratis dersom man har riktig kredittkort.
I tillegg til de to overnevnte forsikringene, så ønsker stadig flere banker å tilby deg en rekke øvrige forsikringer gjennom kredittkortet. Et eksempel på dette er en betalingsforsikring, der du får dekket utestående beløp på kredittkort dersom du skulle havne i uføre eller få alvorlige betalingsproblemer. Som regel er denne så kostbar at den sjelden anbefales, og jo mer gjeld du har, jo dyrere vil den være. Det finnes flere slike forsikringer i kredittkort som man må betale for å ha, men de fleste bør man styre unna.
Ett unntak er leiebilforsikring, eller «egenandelforsikring». Flere tilbydere av kredittkort har en slik forsikring, der man får dekket den egenandelen man normalt sett må betale dersom man har et uhell med en leiebil. Vanligvis er egenandelen på mellom 6-20 000 kroner dersom man skader en leiebil. Man kan tegne en forsikring hos leiebilselskapet, men denne koster gjerne flere tusen kroner for en uke. Med riktig kredittkort vil man kun betale 2-300 kroner årlig og slippe å bekymre seg for eventuell egenandel.
I prinsippet er det ingen grense for hvor mange kredittkort man kan ha. De ivrigste bonusjegerne har nok flere kredittkort enn man kan telle på en hånd. Dette fordi at man har ulike bruksområder for hvert enkelt kort, og ved å utnytte alle fordelene på denne måten, kan man spare ganske mye penger i løpet av et år. For eksempel kan man ha et spesifikt kredittkort kun for opptjening av bonuspoeng på flybilletter, samt et annet kredittkort som man kun bruker når man fyller drivstoff. Man har et tredje kredittkort med lav rente der man kan betale ned kreditten over flere måneder, også har man et fjerde kredittkort som har rabattprogrammer på netthandel. Slik kan man fortsette, og det er altså ikke noe i veien for å ha flere kredittkort.
Men når det nye gjeldsregistret inntrer (2019), så vil det bli vanskeligere å skaffe seg flere kredittkort. Da vil nemlig banken du søker i få oversikt over hvilke kredittkort og øvrig gjeld du allerede har, noe de ikke får per dags dato. Dersom banken ser at du allerede har fem kredittkort, vil det bli vanskelig å skaffe seg et sjette. Dessuten vil hvert enkelt kredittkort vurderes som en del av din totale gjeld, slik at du vil kunne risikere å få lavere boliglån grunnet mange kredittkort.
Samtidig er det også viktig å huske at flere kredittkort har en årspris. Dette gjelder som regel de kortene som har størst fordeler, eksempelvis opptjening av bonuspoeng, leiebilforsikring eller lignende. Har man flere slike kort, så vil årlige gebyrer fort bli på noen tusenlapper.
I dagens digitale verden blir det stadig satt mer fokus på sikkerhet rundt kortbruk, og trygg kortbruk. Men man kan aldri være helt trygg, og dersom noen lurer til seg PIN-koden din eller VISA-kortet ditt, så er det fritt frem for de å bruke det. Svindelen er størst ved netthandel, der kortinformasjon kan bli snappet opp og misbrukt. Sånn sett så er det ikke noen automatikk i at et kredittkort er tryggere enn et vanlig bankkort, siden begge deler kan bli utsatt for svindel og misbruk på relativt like vilkår.
Men, og det er et stort men, når et bankkort misbrukes, så er det dine egne penger fra din egen konto som forsvinner. Det gjør at du fort kan stå uten penger på kortet på en utenlandstur, fordi den har blitt tappet. Normalt sett (dersom du selv ikke er skyld i det) vil du kunne få tilbake disse pengene av banken, men det kan ta tid. Blir man derimot svindlet med et kredittkort, så er det kun bankens penger som forsvinner. Du behøver bare å rapportere hva som har skjedd, også vil det normalt sett ikke få noen øvrige konsekvenser for deg.
Samtidig vil det også være lurt å ha med seg et kredittkort på ferie, ikke bare med tanke på svindel. For dersom du skulle miste bankkortet ditt, eller kanskje plassen ikke aksepterer VISA, så kan det være greit å ha et kredittkort med MasterCard i baklomma. Mange foretrekker å bruke kontanter når man ferierer utenlands, men innen 10 år vil nok stadig flere land være på lik linje med Norge, der kortbruk står for det meste av transaksjoner i dag.